Bygdebank
Det var ikke lenge mellom uårsperioder i vårt land i gamle dager. Mange var klar over dette, og det ble opprettet en låneordning.
Les merBygdeborger
I Ski er det to bygdeborger som begge ligger i Kråkstad samt at det er en i Nøstvedtmarka rett over grensa til Ås kommune.
Folkets hus
Ideen til å reise et Folkets Hus ble "født" i den Sosialdemokratiske Arbeiderforening, som var en driftig forening i Ski.
Les merGamle veier
Tråkk, stier, ride- og kløvveier ble kalt "allfar". De gikk helst over tørt land og høydedrag.
Gjestgiverier
På grunn av mye fyll og bråk ved enkelte gjestgiverier, ble det i 1846 vedtatt at det bare skulle være to i hele herredet.
Gravhauger
De første gravminner var trolig røyser fra bronsealder. "Gammelt som alle haugene" er et velkjent uttrykk.
Handel
Landhandlerier utenfor Ski sentrum og en 'moteforretning' på Kråkstad.
Husmannsplasser
Fra 1600-tallet og fram til begynnelsen av 1900-tallet ble det ryddet et stort antall husmannsplasser over hele landet.
Industri
Industri som ikke er her lenger, alt fra fyllepenner og tresko til pudrett.
Is, torv og tegel
Kommersiell istrafikk startet på begynnelsen av 1930-årene og varte til etter krigen.
Jernbanen
Kravet om jernbane til Smaalenenes Amt dukket opp i 1866 fra Kristian Brandt og J. T. Landmark.
Les merKarl den 12.
Carl XII oppgav beleiringen av Akershus festning og under retretten i 1716 slo han seg ned på Kråkstad.
Les merKirker
Ski har to gamle kirker fra midten av 1100-tallet, Ski middelalderkirke og Kråkstad kirke.
Kokegroper
Det hedenske kultsted har sannsynligvis vært et sentrum der religion, økonomi og politikk var tett sammenvevd.
Krigen i Ski
Om morgenen 9. april syklet Amund på jobben som vanlig. Han møtte Bayer'n som kom med dramatiske nyheter på motorsykkel fra Drøbak.
Les merKråkstad kino
Kråkstad kommunale kino startet opp driften høsten 1956. Tiden etter krigen var en periode da nye kinoer dukka opp mange steder rundt om i landet slik som på Kråkstad.
Leger i Ski
I Drøbak fikk man lege tidlig på 1800-tallet og senere kom det lege i Ås. De første legene som bosatte seg i Ski var Georg Juell Klouman i og Lorenz Christian Eger.
Lensmenn i Ski
Politiets øverste ledere, det vil si politimesteren og et fåtall andre lederstillinger, var statlige, mens betjenter og konstabler var kommunalt lønnet.
Monsrud leir
En tilspissing av forholdet til Sverige på slutten av 1800-tallet førte til at depotet til Andre Artillerikorps i Fredrikstad ble flyttet til Ski.
Posten
Ski poståpneri i Kraakstad prestegjeld, Ager og Folloug fogderi, under Christiania postkontor, ble opprettet ved Kgl.res. 18.6.1870.
Les merSager og fløting
I 1655 skal det ha vært 12 sager i kommunen. Etter innføringen av sagbruksprivilegiene i 1688 var det 6 sager tilbake.
Les merSamfunnshus
Kråkstad samfunnshus ble innviet i 22. oktober 1956 med fylkesmann Trygve Lie, FNs første generalsekretær.
Skattetrykket i Ski
Hannibal Sehested (1609-66) var stattholder i Norge noen år fra 1642 med sete på Akershus. Han innførte en rekke skattereformer.
Les merSki Sykehus
Sykestuen var et kvinneforetagende, og det var om å gjøre å få en trygg fødestue med jordmor og legehjelp om nødvendig.
Les merSkogbruk
I perioden 1912 til 1917 gjorde Ski kommune sin forkjøpsrett gjeldende, og store skogområder kom i kommunal eie.
Skoler
Sogneprest Jacob Stub ledet den første skolekommisjonen i Norge tidlig på 1700-tallet. Sønnen Lars ble den første skoleholder i Ski.
Les merSkålgroper og løsfunn
Skålgroper er en slags helleristninger som er hugget eller slipt inn i fjell eller løse steinblokker.
Stasjonen
Den 3. januar 1873 var det kommet innbydelse fra amtmann Sibbern om å tegne aksjer i Smaalenenes jernbane.
Les mer
Stein og grus
Det er Hans Barli, medlem av Ski kommuneskogers styre, som egentlig er far til grustaket.
Les merSøppel
Grisemøkk og avfall måtte lagres i Ski kommuneskoger, og i Ski har det vært mange forskjellige avfallsdeponier.
Telefonsentralen
Telefonen kom til Norge i 1880, bare noen få år etter at Alexander Graham Bell hadde presenterte Antonio Meucci sin oppfinnelsen som sin egen i.
Valgmenn
Til riksforsamlingene på Eidsvoll i 1814 skulle det velges tre representanter fra Akershus, hvorav en fra bondestanden.